Troster seg

Trøster seg med lille Duke       

Skrevet av Lars Kristian Seierstad, RA

For få uker siden mistet Jan Frydenberg sin tre år gamle lavinehund,
Otello, i en tragisk ulykke på fjellet.
Nå bretter han opp ermene igjen, og går løs på den store jobben med
å trene opp en ny redningshund - sjarmtrollet Duke.

"Redningshunder er livet mitt" sier Rukjanmannen til RA.

Jan Frydenberg er blant de aller mest aktive i redningshundmiljøet i  Norge. 
Gjennom 20 år har han selv trent opp tre lavinehunder og arbeidet som instruktør
og dommer på kurs for andre ekvipasjer.
For to uker siden opplevde han sitt livs sjokk. Den tre år gamle riesenschnauzeren Otello
omkom i forbindelse med en treningstur på fjellet.

- Sammen med en del svenske gjester skulle vi inn på fjellet med en beltevogn,
Siden vi var så mange, plasserte vi last og hundebur bak på sleden, og plassete to
hunder i dobbeltburet. Ofte blir de fraktet inn på et lite scotersete, eller liknende,
denne gangen skulle de få sitte trygt og stabilt i hundeburet. Dette er en helt vanlig måte å frakte hundene på.
Vi har gjort det utallige ganger før. Også Forsvaret gjøre det på denne måten, forteller Jan og fortsetter:

Da beltevogna kom fram og utlastingen begynte, reagerte de som lastet ut på at hunden min ikke var
like ivrig på å komme ut av buret - slik han alltid pleide. Men det viste seg at han var omkommet av
kullos-forgiftning. Årsaken skyldes nok en rekke uheldige omstendigheter. Blant annet var det totalt
vindstille under kjøreturen. Det ble forsøkt med munn-mot-snute metoden og hjertemassasje i 20 minutter,
mendet var ikke muligt å få liv i ham igjen, sier Jan.

Den andre hunden i buret, Tore Varnes' redningshund "Otto", kom seg til 
hektene igjen etter en stund i friskluft.

Tungt tap

Det gjør tydelig vondt for Jan å snakke om tapet av Otello.
Han legger ikke skjul på at det var et stort tap for ham og familien.

- Det var helt ufattelig, da det skjedde. Vanskelig å komme over.
En ting er å miste en hund som går av for alder eller sykdom.
Noe annet er å miste hunden under slike omstendigheter…
Det var ikke mer enn to uker til Otello skulle opp til den avsluttende A-prøven for lavinehunder.
Men vi har fått en enorm hjelp og støtte fra de andre i den lokale redningshundgruppa,
og fra Norske Redningshunder sentralt. Det setter vi umåtelig pris på, sier Jan Frydenberg.

"Otello"

Mangen tanker har meldt seg etter den tragiske ulykken.

-Det er rart med det… Jeg har aldri vært overtroisk før. Men jeg hade
faktisk også tidligere en hund som het Otello. Også denne døde få uker før den skulle opp til A-prøven.
En ting er ihvertfall sikkert. Jeg kaller ingen flere hunder for Otello, smiler Jan.

Sjarmtroll

Men til tross for den triste episoden, gir han ikke opp. Jan var aldri i tvil om  at han ville
starte opp treningen av en ny
hund. I helga reiste han til Sverige får å kjøpe en ny Riesenschnauzer.
Nå skal det åtte uker gamle sjarmtrollet overta arven etter Otello. Treningen starter med det samme.
I går var leder for treningsgruppa, Astrid Hauge, på besøk og overrakte trekant-merket med "elev" til det svarte nøstet.
- Dette er livet mitt. Jeg har  holdt på med redningshunder i 20 år. Duke blir den fjerde
redningshunden jeg trener opp. Jeg har hund som hobby. Og
gjennom denne formen for
humanitært
arbeid kan jeg hjelpe folk i nød. Og området her er som skapt for denne aktiviteten, sier Jan.

Ruinhund
Målet er å trene Duke til lavine-hund og ruinhund. Og den lille valpen skulle ha alle forutsetninger
for å nå målet. Jan Frydenberg har selv håndplukket en valp med gode brukshundaner.

- Faren til Duke er en gammel politihund i Oslo. Moren er søstra til Otello, som jeg mistet.
Jeg fikk tips om flere valpekull som var tilgjengelige nå. Men da jeg fikk høre at kennelen i Sverige, 
hvor jeg har kjøpt de siste hundene min, hadde valper, var jeg ikke i tvil om hvor jeg ville kjøpe.
De har solgt flere hunder til brukshundmiljøet i Norge. Jeg bryr meg ikke så mye om hvordan de
ser ut, det viktigste er hva de har i hodet, sier hundeeksperten Jan Frydenberg.

Leken
Mens vi prater, tumler Duke rundt på gulvet - trygg og leken. Det meste må smakes på, også journalistens fotobag.

- Treningen av Duke starter med en gang. Den aller første øvelsen er å trille en ball bortover gulvet.
Så løper Duke etter, og bringer den tilbake. Denne øvelsen ligger i hundens natur. Jobben framover
det neste året blir at jeg og Duke skal trene sammen som en ekvipasje. Det blir miljøtrening - det å
gjøre hunden vant til  og glad i å være sammen med folk, kjøre bil, venne den til snø og så videre.
Samtidig vil vi trene på generell lydighet. Dette må gjøres i fellesskap av hele familien, forteller Jan.

Hele døgnet
Deretter blir det mer spesifikk trening for å utdanne hunden til lavinehund og ruinhund.

- Det å eie en  lavinehund er nærmest en 24-timer i døgnet beskjeftigelse.
Men den aktive treninga er stort sett hver eneste helg gjennom vinteren.
Fra jul til mars er jeg vel ikke hjemme mer enn toppen to helger. Resten av året
trener vi vel to til tre kvelder i uka.

- I kroner og øre snakker man vel om at koster mellom 60.000 og 80.000 kroner å
utdanne en lavinehund. Det inkluderer reiseutgifter, hotellopphold og utstyr.
Spesielt dette med utstyr er dyrt. Vi oppholder oss i fjellet i all slags vær.
Og da nytter det ikke å komme med nikkersen som du fikk til konfirmasjonen.
Man må ha skikkelig fjellutstyr. Og det koster penger, sier entusiasten Jan Frydenberg.
Allerede denne påska har han planer om å ta Duke med en tur i fjellet.
- Duke har stående tilbud om å bli med på fjelltur i pulk bak Kebo, Geir Foseids redningshund.
Det spørs nok om vi ikke slår til på dette tilbudet, smiler Jan Frydenberg.

Saxat ifrån Rukjan Arbeiderblad 31. Mars 1999.